I dag er det akkurat én uke til julaften. På tide å tenke på å få juletreet i hus. I bakhodet erindrer jeg en jeg artikkel på aftenposten.no, hvor det fryktes mangel på juletrær. Er det trær igjen der ute, eller må jeg ty til plast i år? Noe i meg sier at det er det nok, akkurat som det helt sikkert ordner seg med ribbe til alle, selv om media har forsøkt å skremme oss med akutt ribbe-mangel etter den pågående ribbe-krigen.

Med en ettåring i huset knytter det seg litt ekstra spenning til juletreet. Gutten er ektremsportutøver in spe, høyt og lavt, og naturlig nok nysgjerrig på alt som er nytt. Og som ettåring er jo det meste nytt her i verden. Vil han klare å la pynten på treet henge i fred? Kanskje han er allergisk mot barnåler? Hva hvis han drar i en gren og treet velter? Når jeg tenker meg om kommer han nok garantert til å dra i en gren, spørsmålet er vel heller om vi vil rekke å være der før treet velter…

Det er mye styr med disse juletrærne vi drar inn i husene våre – men det blir liksom ikke jul uten. Man kan lure på hva det er som gjør at vi vil oss selv så vondt. Ikke har vi egentlig plass til det, det drysser, stikker, og det er et pes å bli kvitt det igjen. Men hva slår vel synet av en liten pjokk som får se den ferdigpyntede grana, med lys og pynt og stjerne i toppen?

MINNER PÅ EN GREN: Fjorårets juletre. Foto: Anne H.

For meg har selve pyntingen noe magisk over seg. Pakker og mat er innkjøpt, huset rengjort og pyntet, vakker julemusikk og et hjem fylt med ro og forventninger. I esker plukker vi sirlig fram pynt som er samlet gjennom mange år. Den glorete Las Vegas-pynten fra USA-turen, de koselige bamsene fra Harrods i London, julekulene fra Paris-turen med korpset i ’83, nissene som barna laget da de var små og de vakre og akk så skjøre glasskulene jeg har arvet. Vårt tre pakkes inn i minner, ikke så veldig trendy, men nostalgisk og vakkert på sin måte.

Et år bestemte vi oss for å hogge juletreet selv. Det var kaldt, masse snø og utrolig vanskelig å se hvilket tre som var fint under alt det hvite. Gevinsten, trodde jeg, skulle være et tre som var rykende ferskt og ville vare hele jula gjennom. Den gang ei, treet så ganske så stusselig ut da snøen hadde smeltet, og jeg har aldri hatt et tre som har drysset så mye så fort! Det var knapt ei barnål igjen på julaften. Så hemmeligheten ligger vel snarere i gradvis tilvenning til varm stue, da gjør det ikke så mye om det ble felt i Danmark i november.

Da er det bare å stålsette seg for den årlige juletrejakten. Den perfekte edelgrana, ikke for bred, fyldig hele veien og med rett stamme. Et år var vi innom ti utsalgssteder før mor ble fornøyd. Lurer på om mannen i huset faktisk håper det ikke er trær å oppdrive i år?

Selv om jeg aldri så mye hadde ønsket det, jula hjemme hos oss blir aldri slik den var hjemme hos mamma og pappa. Jeg baker ikke sju slag (har ikke tid, og ikke blir de spist heller). Jeg lager ikke hjemmelaget hodesylte (det er såååå godt, er det noen som lager det lenger?). Jeg lager ikke alle julegavene selv (men til neste år, da…). Men en tradisjon har jeg klart å holde på i alle år etter at jeg stiftet egen familie.

Jeg baker pepperkakehus.

Noen år har huset blitt stort og flott, med vindfang og elghode over inngangsdøra. Og noen år er det en enklere variant, men like koselig for det. I år gikk jeg for den enkle varianten. Det som (i teorien) er ferdig på en kveld. Lyst til å prøve?

Malen lager du av en enliters melkekartong som du klipper i fire deler, slik:

MAL TIL PEPPERKAKEHUS. Foto: Anne H.

Ta ut pepperkakedeigen fra kjøleskapet og kjevle ut to kortsider. Så skjærer du ut dør og vindu i den ene enden, og bare vindu i den andre. Av rektangelet blir det to stk tak og to stk langsider. På langsidene lager du åpning til vinduer på begge sider. For en ekstra fin effekt kan man legge sukkertøy i vinduene,som smelter og blir til fint, farget glass. Jeg brukte bringebærsukkertøy. Og så til slutt pipa, kjevle ut to stk små rektangler og to stk med en omvendt spiss i bunnen.

ALLE DELENE TIL PEPPERKAKEHUSET. Foto: Anne H.

La delene avkjøle seg på rist og lim dem så sammen ved hjelp av smeltet sukker. Veldig varmt, så hold barna unna! Og da er det bare pyntingen som gjenstår. Jeg brukte melis, nonstop med melkesjokolade og mini-marshmallows. 1-2-3, fiks ferdig pepperkakehus! Lykke til!

MED LYS BLIR DET RIKTIG SÅ KOSELIG. Foto: Anne H.

SNØBALLER AV MINIMARSHMALLOWS. Foto: Anne H.

Handelsstanden begynner jula tidligere og tidligere hvert år og jeg lar meg ikke lenger sjokkere av julemarsipan i september og julepyntede butikker i oktober. Dessuten er marsipanen best når den er fersk, så da lar jeg meg friste – og er lei marsipan lenge før den egentlige jula starter. Men så elsker jeg jo jula, og er av dem som gjerne tar en tur innom Julehuset i Drøbak en varm sommerdag.

Hjemme har jeg ventet med pyntingen til den siste helgen før jul. Bortsett fra adventsstaker og -kalender, blomster og kanskje en krans på ytterdøra. Det er den tradisjonen jeg er vant med hjemmefra, da var det ikke jul før huset ble pyntet til trengsel lille julaften. Huset var gjort rent etter alle kunstens regler, minst sju slag var i boks, og det var bare kronen på verket som gjensto – nisser og dverge og flettede kurver i hver en krok.

Nå er det ikke lenger bare butikkene som starter tidlig, det har blitt vanligere å pynte huset allerede til første søndag i advent. Bloggerne er nok de ivrigste, ta for eksempel en titt inn i Anettes Hus, eller Ninas Interiør. Ja, det er jo koselig, og det blir jo så fint, og jeg elsker jo jula… Men skal jeg henge meg på tidlig-jul-bølgen jeg også?

Mitt julehjørne! Julekortholder fra Landstil, hjerte fra Kremmerhuset. Foto: Anne H

Jeg har sagt tja foreløpig, og har inngått et lite kompromiss med meg selv og laget et diskret julehjørne. Det er så diskret at jeg tror ikke mannen i huset har lagt merke til det engang. Men koselig er det, og jeg merker at jeg vil ha mer. Så englene er funnet frem og sølvkulene skal nok også få komme ut av skapet. Etter pepperkakebaking i barnehagen i ettermiddag skal jeg hjem og pynte. God jul!

Skilt fra Kremmerhuset. Foto: Anne H

Det er noen uker siden vi flyttet inn i huset nå, og møbler har funnet sin plass. Veggene derimot, er foreløpig ganske tomme. Har med vilje ventet med å henge opp bilder, da jeg synes det er viktig å “bo seg til” en stund før de siste detaljene er på plass. Men nå føler jeg meg sikker på at det er sånn det må bli, sofaen må stå der den står, skap og spisestue også.

VEGGER SOM ROPER PÅ BILDER

Familiebilder på stueveggen
Jeg har kunst som jeg er glad i og som skal opp igjen, og noe som skal få hvile til de kanskje tas frem igjen senere. Er ikke så glad i vegger som er fylt til trengsel, og jeg liker at det er en historie bak det jeg henger opp. Noen familiebilder skal også opp. Jeg vet at enkelte mener at slike bilder ikke hører hjemme i stua, men til nød kan henge i trappegangen eller på soverommet. Hos oss har vi det ikke slik, jeg synes noen familiebilder i stua er veldig koselig og er med på å sette et personlig preg. Nå mener jeg uansett at folk skal innrede etter hva de selv trives best med, det er ikke noe som er rett eller galt når man innreder sitt eget hjem.

Enkel fornyelse av bilderammer
Jeg har mange bilderammer liggende og jeg synes en vegg blir aller finest når det er litt ulike størrelser og fasonger på dem. Når det gjelder farger har jeg brukt endel sorte rammer tidligere, noe jeg synes blir litt for hardt til den fargeskalaen vi nå har valgt i stua. Det går i naturtoner, hvitt, grått, sølv, gull og brunt. Fant derfor ut at jeg ville bytte de sorte rammene med sølvrammer. Uten å behøve å kjøpe nye selvsagt. Derfor har jeg spraylakkert dem med en sølvfarge, veldig enkelt og det tørker på minutter. Brukte denne, som egentlig er beregnet på biler. Veldig fornøyd med resultatet, så da skal jeg bare spraye ferdig og begynne planleggingen av hvordan bildene skal henge. Ifi har noen gode tips.

BILDERAMMEN FØR

BILDERAMMEN ETTER

Mandag kveld er min favoritt Ikea-tid. Nesten ingen køer ved kassene, flust av ledige p-plasser og langt mellom Ikea-turistene (les: hele familier som virrer rundt i butikken, gjerne mot kjøreretningen). Jeg liker Ikea, men jeg er egentlig ikke så glad i selve handlerunden på Ikea. Derfor planlegger jeg innkjøpene min på nett – og sørger for å gjøre selve shoppingen så kort og effektiv som mulig. Da er det best å gjøre det en mandag kveld, alene.

Handlelisten denne dagen så slik ut:

• 2 stk kurver til badet (ca 30×28)
• Dørstoppere (slik at jeg kan fjerne den blå maletapen som hittil har fungert som barnesikring)
• 4 stk hjul (til å ha under den gamle ølkassen jeg kjøpte i helgen)
• Bokser til havregryn og spaghetti

Dette var det jeg hadde med meg hjem:

• 2 stk kurver, Byholma
• Dørstoppere Patrull
• 2 stk krukker Droppar
• 2 pakker pepperkakedeig (står ikke på lista, men den er jo så god at jeg slipper å lage selv)
• Pepperkakeformer (ikke på lista det heller, men elg og rev mangler jeg jo i samlingen, det trenger jeg)
• 4 pk. servietter, ass. (forbruksvare, trenger ikke sette det på noen liste vel)
• 3 pk. duftlys (se over)
• 1 stk lilla kubbelys (snart advent jo)
• Lyseslukker Tratt (glemmer alltid å skrive det opp, men har tenkt på det lenge, en sånn trenger jeg)
• 3 stk hvite bilderammer Virserum (ikke på lista, men minner meg på at jeg må få bestilt de bildene av minsten)
• 2 stk store handlenett (kjekt å ha til julegavene, og disse var fine og julete)

Jeg fikk altså med meg alt på handlelista, minus hjulene (de funket ikke slik jeg trodde, dårlig research av meg). Men i tillegg en hel masse annet…

Kjenner du deg igjen, kommer du noen gang hjem fra Ikea med bare det du hadde planlagt å kjøpe?

Jeg er konstant på jakt etter nye og bedre måter å oppbevare saker og ting på. Jeg er glad i å rydde, systematisere og sortere – og til det trenger man kurver, esker og kasser . Akkurat nå er jeg opphengt i trekasser. Helst gamle trekasser som allerede har levd et liv og som kan få nytt liv hjemme hos meg.

På Antikk og Samlermessen i helgen fant jeg noen fine eksemplarer hos brukthandler Jan-Kåre Solland.fra Oslo. Disse ble med meg hjem:

Ølkassen skal få hjul – og nytt liv som aviskurv. Og champagnekassen skal gjenoppstå som ting-og-tang kasse på badet.

Nye trekasser kan selvsagt også brukes. Denne har jeg på kjøkkenbenken, til oppvaskmidler som minsten ikke må få tak i.

Jeg kunne selvsagt ha malt den, eller latt den stå ute i sol og regn slik at den fikk en gråslitt overflate. Inntil videre gjør den nytten sin akkurat slik den er. Slike trekasser kan du få tak i hos et av Vinmonopolets utsalg. Og det beste av alt, helt gratis!